Kaupanger Hovedgård

Kaupanger Hovedgård er et av få fredede gods og herregårder i Norge.
Fra 1600-tallet og frem til unionsoppløsingen i 1814 hadde eierne av
Kaupanger Hovedgård tette bånd til Danmark.

Gjøde Pedersen, grunnleggeren av det som i dag er Kaupanger Hovedgård
på 1600-talet, hadde mellom annet sterke relasjoner til Iver Wind, riksråd
i det dansk-norske riket. Niels Knag, stamfar for Knagenhjelm-slekten, var
lagmann i Bergenhus, adlet i 1721 (til Knagenhjelm) og justisråd i 1733.
I 1710 kjøpte han Kaupanger Hovedgård som familien har eid siden.
Andre kjente navn er for eksempel Joachim de Knagenhjelm.
I 1763 fikk han kongens samtykke til å dele Bergenhus amt i to og satt
fram til 1771 som første ledar av Sogn og Fjordane i Kaupanger.
Sogn og Fjordane feiret 250-års jubileum i 2013.

I dag er hovedhuset og 10 bygninger, samt ca. 300 daa av innmarken fredet.
Dette er et av landets største områdefredninger.

Hovedhuset fra 1851/52 er regnet for å være et av hovedverkene innen senempire i Norge.